Norge trenger mer fornybar kraft

Norge er et land med stor tilgang på naturressurser som vi er så heldige å få bruke på en god måte for å produsere energi. Vannkraften har gitt oss rimelig elektrisk kraft, og olje- og gass har vært lønnsomt på flere områder. På grunn av klimakrisen vi nå står overfor, har Norge forpliktet seg til å redusere forbruk av olje og gass og kutte utslipp fra transport og industri. I tillegg har Norge mål om å utvikle ny næring og flere arbeidsplasser gjennom denne virksomheten.

I 1894 startet vi kraftanlegget i Helvedesfossen i Lillehammer. Det var starten på det som i dag er Eidsiva Energi – et av Norges største energiselskaper. I dag eier vi 42,8 prosent av Hafslund Kraft som er Norges nest største vannkraftprodusent. Sammen jobber vi aktivt med å produsere stadig mer elektrisk kraft fra vannkraftverkene våre.

Vannkraft produserer mye av energien i Norge, samtidig som det er begrenset hvor mye mer vi kan bygge ut i Norge. Hensyn til natur og frilutsliv begrenser muligheten for å bygge ut nye vannkraftverk, men vi legger ned stor innsats for å modernisere og ruste opp eksisterende anlegg. Derfor er det nødvendig å utvikle andre fornybare kraftkilder for at vi skal kunne møte fremtidens energibehov. 

I Norge er vindkraft en del av løsningen for å dekke vårt økende energibehov. Vindkraft er den fornybare kraftkilden som er billigst og kan realiseres på kortest mulig tid. Vindkraft har høy produksjon om vinteren når det er stor etterspørsel etter elektrisk kraft, mens vannkraft produserer mest om sommeren når etterspørselen er lavest. Kombinasjonen mellom regulerbar vannkraft og uregulerbar vindkraft er et verdifullt bidrag inn den norske energibalansen.

Eidsiva er medeier i tre vindkraftanlegg: Raskiftet og Kjølberget i Trysil og Tonstad i Agder. Vi jobber aktivt med å utforske muligheter for videre utvidelse av vindkraftproduksjonen i Norge. Vindkraft blir ofte omtalt som noe som går utover hensynet til natur- og opplevelsesverdier. Vi er opptatt av å utvikle vindkraft i tett dialog med lokale interesser. Sammen med selskapene vi samarbeider med, har vi kartlagt vindressursene i store deler av Sør-Norge. I arbeidet med å indentifisere de mest aktuelle områdene har vi lagt vekt på natur- og friluftsverdier, nærheten til boområder og muligheten til å bruke eksisterende veier.

Mange tenker kanskje at Norge ligger for langt nord til at solenergi kan gi et vesentlig bidrag til kraftforsyningen vår. Det er riktig at det er flere soltimer i land som ligger lengre sør. Men lavere temperatur gjør at solcellepanelene kan produsere mer. Solenergi kan utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjonen frem mot 2030, og er et billig og effektivt bidrag for å dekke Norges energibehov.

Eidsiva jobber sammen med andre selskaper for å bygge bakkemonterte solkraft i kombinasjon med landbruk i Norge. Det betyr at skog eller utmarksområder som er aktuelle for solkraft blir dyrket til beitemark, slik at for eksempel sauer kan beite rundt solcelleanlegget. Solkraftanleggene består av bevegelige solcellepaneler som følger solens gang, og gjør at vi får ut mest mulig effekt av soltimene i løpet av en dag. I tillegg til å øke verdien av jordbruksarealet kan nydyrking av tidligere skogsareal bidra til økt biologisk mangfold.